Hva er høyt sykefravær? En oversikt over tallene for 2024 og 2025 for Norge

Har du noen gang lurt på hva som er høyt sykefravær i Norge? Da er du ikke alene. Sykefravær har vært et hett tema i flere tiår, og ofte hører vi at Norge ligger på topp i verden når det gjelder sykefravær. Men hva sier egentlig tallene for 2024 og 2025? I denne artikkelen ser vi nærmere på:

1. fersk statistikk fra blant annet KS, Abelia, NHO og SSB.

2. Nederst finner du en oppdatert oversikt over sykefraværet i ulike yrkesgrupper i Norge.

Hvis du ønsker å redusere sykefraværet i din organisasjon kan du melde deg opp på vårt nyhetsbrev her. 

Sykefravær i 2024 ifølge SSB

Ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2024, ligger det samlede sykefraværet (legemeldt + egenmeldt) på rundt 6,3 % i snitt på landsbasis. Det er imidlertid store variasjoner mellom ulike næringer og sektorer:

• Offentlig sektor: Omtrent 7,2 %

• Privat sektor: Rundt 5,8 %

• Helse- og omsorgssektoren: Kan ligge så høyt som 12-20 % i enkelte kommuner. Se feks hvordan Marker kommune har jobbet for å redusere fra 12% i kommunen til 7%.

Dette viser at arbeidsmiljø, type arbeid og arbeidsbelastning har mye å si for hva som er “normalt” sykefravær.

Tall fra KS og Abelia for 2025

KS (Kommunesektorens organisasjon)

KS.no har publisert prognoser for 2025 der de anslår at det legemeldte sykefraværet i kommunal sektor kan øke svakt fra 7,2 % til 7,4 %. Grunnen til dette er blant annet økt behov for helsepersonell i kommunene, kombinert med stor belastning under perioder med sesonginfluensa og eventuelle nye virusutbrudd.

Abelia (en del av NHO)

Abelia, som organiserer kunnskaps- og teknologibedrifter under NHO, spår på sin side at deres medlemsbedrifter vil ligge nærmere 5 % i 2025. Disse bedriftene kjennetegnes ofte av fjernarbeid og fleksible arbeidstidsordninger, noe som kan medvirke til lavere sykefravær.

Sykefravær i ulike yrkesgrupper (2024–2025)

Totalt sykefravær i Norge har ligget rundt 6,7–6,8 % de siste årene​ ifølge SSB.

Dette er et relativt høyt nivå historisk, på linje med toppene fra slutten av 2000-tallet​. Samtidig er det store forskjeller mellom yrkesgrupper. Ved utgangen av 2024 ser vi at sykefraværet varierer fra nær 10 % i noen sektorer til omkring 4 % i andre​ sektorer ifølge SSB. Det positive er at fraværet begynte å avta mot slutten av 2024, noe som kan tyde på en bedring i 2025​ ifølge utdanningsnytt.no.

Merk: Tallene over viser omtrentlig total sykefraværsprosent (egenmeldt + legemeldt) for slutten av 2024. Nedenfor utdypes hver yrkesgruppe med nøyaktigere tall, trender og mulige forklaringer.

Er du interessert i å redusere sykefraværet i din bedrift? Les et ekspertråd her. 

Helse- og omsorgssektoren (helse- og sosialtjenester)

Sykefravær: Sykefraværet er høyest i helse- og omsorgssektoren, omkring 9,5–10 %. SSBs tall for 4. kvartal 2024 viser et totalt fravær på 9,8 %, fordelt på ca. 8,4 % legemeldt og 1,4 % egenmeldt sykefravær​. 

Gjennom 2024 lå sektoren rundt dette nivået – anslagsvis 10 % sykefravær – noe som er det høyeste på 15 år.

Ingen andre bransjer er i nærheten av så høye tall.

Trend: Sykefraværet i helse- og omsorg økte gjennom 2023 og tidlig 2024, men falt noe mot slutten av 2024​ ifølge ssb.no.

For eksempel sank andelen fra 10,6 % i 4. kvartal 2023 til 9,8 % i 4. kvartal 2024​ ifølge ssb.no

Dette kan tyde på at toppen er passert, selv om nivået fortsatt er svært høyt. Sammenlignet med før pandemien er fraværet høyere; regjeringen har påpekt at om sykehusene klarer å få ned sykefraværet til 2019-nivå vil store ressurser frigjøres​

Forklaringer: Det høye sykefraværet i denne sektoren henger sammen med jobbenes karakter. Helsepersonell utsettes for store fysiske og psykiske belastninger.

Arbeidsmiljøundersøkelser viser at helsearbeidere ofte har tunge løft i ubekvemme stillinger og høye emosjonelle krav kombinert med lav jobbkontroll​ ifølge nav.no.

Dette øker risikoen for muskel- og skjelettplager samt psykiske belastninger. I tillegg er yrkene kvinne-dominerte, og kvinner har generelt betydelig høyere sykefravær enn menn​. Les mer om at kvinners sykefravær koster titalls milliarder om du er interessert i å lære mer om det her 

Kombinasjonen av fysisk tunge skiftarbeid, emosjonelt stress og høy smitteeksponering (f.eks. for influensa og andre infeksjoner) bidrar til det høye fraværet. Sektoren drar dermed det nasjonale snittet opp​.

Undervisningssektoren (skole og utdanning)

Sykefravær: Undervisningssektoren hadde et samlet sykefravær på omlag 7 % i 2024. I slutten av 2024 lå sektoren på 7,1 % total fravær (hvorav ca. 5,9 % legemeldt og 1,2 % egenmeldt)​ ifølge ssb.no.

Dette er noe over landsgjennomsnittet. Til sammenligning ligger undervisning klart lavere enn helsevesenet, men høyere enn mange kontor- og teknologiyrker.

Trend: Også i utdanningssektoren har fraværet vært høyt de siste par årene. Gjennom 2023 steg sykefraværet, men i 4. kvartal 2024 var det en liten nedgang (fra 7,6 % året før til 7,1 % i samme kvartal 2024)​.

Dette kan indikere en stabilisering eller bedring. Ser vi lenger tilbake, har sykefraværet i skolesektoren økt litt fra før-pandemiske nivåer, men endringer varierer mellom yrkesgruppene internt i sektoren.

Forklaringer: Lærere og barnehageansatte har utfordringer som kan forklare et moderat høyt fravær. Yrket er kvinne-dominert (noe som bidrar til høyere fravær statistisk), og de ansatte utsettes for smittepress fra barn (hyppige virusinfeksjoner) samt psykiske belastninger knyttet til klasseledelse, foreldrekontakt og generelt stress. Tall fra NAV viser dessuten at det er stor variasjon innad: Videregående skole-lærere hadde kun 4,6 % legemeldt fravær i 2024, mens grunnskolelærere lå rundt 7,2 %, og assistenter i barnehage/skole helt oppe i 9,2 % legemeldt sykefravær​.

Dette illustrerer at barnehagepersonell og assistenter, som ofte har tyngre fysiske oppgaver og høyere smitteeksponering, har høyest fravær i sektoren. Lærere generelt har likevel et noe lavere sykefravær enn helsepersonell, muligens fordi sommervaktene og bedre mulighet for restitusjon kan dempe langtidsfraværet. Uansett ligger utdanningssektoren i øvre sjikt nasjonalt, men ikke ekstremt.

Bygg og anlegg (bygge- og anleggsbransjen)

Sykefravær: Bygg- og anleggsbransjen hadde i 2024 et sykefravær på rundt 6–7 %. Ved slutten av 2024 var det totale fraværet ca. 6,7 % (1,0 % egenmeldt + 5,7 % legemeldt)​.

. Dette er noe høyere enn landssnittet og på nivå med undervisningssektoren. Bransjen er blant dem med høyest sykefravær i privat sektor, men likevel et stykke under toppnivået i helsevesenet.

Trend: Sykefraværet i bygg og anlegg har ligget stabilt høyt, med en tendens til økning i 2023 som flatede ut mot slutten av 2024. Tallene gikk noe ned fra 2023 til 2024 siste kvartal (fra 7,2 % til 6,7 %)​.

Over en lengre horisont har fraværet her vært relativt høyt, men relativt stabilt sammenlignet med enkelte andre bransjer. Det er verdt å merke seg at det legemeldte fraværet innen bygg økte litt fra 2023 til 2024, i likhet med trenden i flere fysisk krevende yrker​

Forklaringer: Bygge- og anleggsyrker involverer tungt fysisk arbeid og en viss ulykkesrisiko, noe som gir høy risiko for sykefravær (f.eks. grunnet muskel- og skjelettplager og skader). NAV peker på at bygningsarbeidere ofte har høy forekomst av muskel- og skjelettbelastninger og ulykker i arbeidet​.

Samtidig er bransjen mannsdominert, noe som trekker noe ned på fraværsstatistikken i forhold til tilsvarende fysisk krevende kvinneyrker – menn har generelt lavere sykefravær. SSBs tall illustrerer dette: Blant håndverkere var legemeldt fravær i 4. kvartal 2024 ca. 5,8 % for menn, mens det var 8,5 % for de få kvinnene i slike jobber​.

Summen blir rundt 6 % legemeldt for bransjen.

Alderssammensetningen kan også spille inn; yngre arbeidere dominerer ofte byggeyrker, og yngre har litt lavere sykefravær enn eldre. Likevel gjør den fysiske slitasjen at bygg og anlegg stabilt ligger blant sektorene med høyere sykefravær enn gjennomsnittet.

Kontor og administrasjon

Sykefravær: Yrker innen kontorarbeid og administrasjon har gjennomgående lavere sykefravær, typisk rundt 5 % totalt. For eksempel lå sykefraværet i offentlig administrasjon (offentlig forvaltning) på ca. 6,1 % i 4. kvartal 2024​, mens finans- og forsikringsbransjen (typiske kontorjobber i privat sektor) var nede rundt 4,8 %​. Disse tallene inkluderer både egenmeldt og legemeldt fravær. Legemeldt komponent utgjør vanligvis ~4–5 % i slike yrker, med cirka 1 % egenmeldt oppå. Kontor/admin samlet ligger altså klart under gjennomsnittet på 6–7 %.

Trend: Sykefraværet i kontor- og administrasjonsyrker har vært stabilt og relativt lavt. Det har vært en liten økning i legemeldt fravær fra 2023 til 2024 generelt (f.eks. i finans fra 3,8 til 3,9 % legemeldt​), men nivåene er fortsatt lave. Mot slutten av 2024 så man også her et fall i sykefraværet, i likhet med den generelle trenden​. Historisk har denne typen stillinger hatt mindre fravær enn mer belastende yrker, og det ser ut til å vedvare.

Forklaringer: Lavere sykefravær i kontor og administrasjon tilskrives ofte mindre fysisk krevende arbeidsoppgaver og et arbeidsmiljø som kan tilpasses ved helseplager. Ansatte på kontor har sjeldnere tunge løft eller skadelige arbeidsmiljøfaktorer. Mange slike jobber har også fleksibilitet, som mulighet for hjemmekontor eller justering av arbeidsoppgaver – noe som gjør at man i større grad kan jobbe selv med milde sykdomssymptomer. Dette reduserer behovet for sykmelding. Bransjer som finans og teknologi har dessuten ofte en høy andel menn og heltidsansatte, grupper som statistisk har noe lavere sykefravær. Selv om stress og psykiske belastninger forekommer i kontoryrker, reflekteres det ikke i sykefraværet i like stor grad som i yrker med både fysisk og psykisk stress (f.eks. helsevesenet).

Summen av dette gjør at kontoryrker ligger blant de laveste på sykefraværsstatistikken​. (Til gjengjeld kan slike yrker ha andre utfordringer, som «hidden sick leave» ved at folk jobber når de egentlig er syke.)

Teknologi og IT-sektoren

Sykefravær: Teknologi-, IKT- og IT-relaterte yrker har blant landets laveste sykefravær. I 2024 var fraværet i informasjons- og kommunikasjonsnæringen (som dekker mange IT-bedrifter) rundt 4–5 % totalt. SSB rapporterte 4,3 % samlet sykefraværsprosent i denne sektoren i 4. kvartal 2024​ (hvorav ~3,3 % legemeldt og 1,0 % egenmeldt). Dette er omtrent halvparten av sykefraværet i helse- og omsorgssektoren. IT-sektoren har konsekvent ligget lavt; til og med under pandemiperioden var fraværet her moderat sammenlignet med andre sektorer.

Trend: Sykefraværet innen teknologi/IT har holdt seg stabilt lavt. Det var en liten økning fra 2022 til 2023, men i 2024 flatet det ut og sank svakt igjen mot slutten av året (fra 4,7 % i Q4 2023 til 4,3 % i Q4 2024)​. Det tyder på at denne sektoren ikke har vært like påvirket av økningen i sykefravær som mange andre bransjer hadde under pandemiens etterdønninger. Vi ser heller ingen tydelige signaler om økt langtidsfravær – sykefraværet her har vært lavt i en årrekke.

Forklaringer: IT- og teknologiyrker har flere karakteristika som bidrar til lavt sykefravær. Arbeidet er stort sett ikke fysisk krevende, og foregår i ergonomisk tilrettelagte kontormiljøer. Ansatte har ofte mulighet for hjemmekontor og fleksibel arbeidstid, slik at de kan fortsette å jobbe ved milde sykdommer (og dermed unngå å bli registrert som sykmeldt). Sektoren har også en høy andel yngre arbeidstakere og en overvekt av menn, som begge er grupper med lavere gjennomsnittlig fravær​. I tillegg kan jobbene oppleves som mer selvstyrte med høy grad av kontroll, noe som gir færre arbeidsrelaterte helseplager. Samlet gjør dette at teknologi/IT-sektoren gang på gang kommer ut med landets laveste sykefravær. Til sammenligning hadde for eksempel finans og IT-bransjene under 4 % legemeldt fravær i 2024, mot 8–9 % i helse- og undervisningsyrker​. Dette gapet understreker hvor stor betydning yrkestype og arbeidsforhold har for sykefravær.

Oppsummering

Sykefraværet i Norge i 2024 var høyt totalt sett (6,8 %), men utviklingen gjennom året var positiv ved at fraværet falt mot slutten. I helse- og omsorgssektoren er fraværet klart høyest (~10 %), drevet av tunge arbeidsbelastninger og en stor andel kvinnelige ansatte. Undervisningssektoren ligger over snittet (~7 %), blant annet grunnet smittepress og stress, men med variasjon der barnehageansatte har spesielt høyt fravær. Bygg og anlegg har også et relativt høyt sykefravær (~6–7 %), hovedsakelig knyttet til fysisk krevende arbeid og skaderisiko. I mer typiske kontor- og administrasjonsyrker er sykefraværet lavere (~5 %), mens teknologi/IT-bransjen har nær bunnivå (~4 %). Forskjellene kan i stor grad forklares av arbeidsmiljø: fysisk/psykisk belastning og eksponering for smitte gir høyere fravær, mens fleksibilitet, gode arbeidsforhold og demografi bidrar til lavere fravær.

Med inngangen til 2025 er nivået fortsatt høyt, men den nedadgående trenden fra slutten av 2024 gir håp om en bedring. Det gjenstår å se om sykefraværet i 2025 fortsetter nedover mot mer normale nivåer, særlig i de mest utsatte yrkesgruppene. Fortsatt vil tiltak for bedre arbeidsmiljø og oppfølging av sykmeldte være sentrale for å få ned sykefraværet i alle sektorer.

Kilder:

ssb.no
nav.no

bioingenioren.no